HAVNEPLAN 

FOR

 

HAVØYSUND HAVN

 

REVIDERT HAVNEPLAN FOR HAVØYSUND HAVN

Utvalget som har revidert havneplanen har hatt følgende sammensetning:

Vedtatt i havnestyret 27.04.2009

                           1. Innledning

                           3. Faktadel/nåsituasjon.

                           6 Anløpstatistikk for Havøysund havn. 17

1. INNLEDNING.

Bakgrunnen for oppnevnelse av utvalget er formannskapsvedtak sak 14/92 og 12/93, samt Havnestyrets vedtak i sak 3/99.

Havneplan som ble utarbeidet i 1978, ble revidert i 1995, og dette dokumentet er således en revidering av Havneplanen, for planperioden 1999- 2003. Siste revidering er gjennomført for planperioden 2005- 2008.

Havnestyret har oppnevnt et planutvalg som representerer brukere av havnen, samt representanter fra havnestyret. Havneplanutvalget tar utgangspunkt i gjeldende havneplan for utarbeidelse av ny plan.

Utvalget skal utarbeide en havneplan som legges frem for havnestyret. Denne skal etter behandling i havnestyret sendes ut på høring. Etter at planen har vært ute på høring, skal planen behandles i havnestyret før den sendes til kommunestyret for endelig godkjenning.

Utvalget foreslår en revidering av planen hvert 4 år.

Det er i forrige planperiode foretatt store investeringer i havnen. Dette har vært i tråd med den nå gjeldende havneplan. De investeringer som har blitt foretatt, er gjort innen for de rammer man har satt i økonomiplanen. Havnens positive økonomi har vært en medvirkende årsak til at disse investeringer er blitt foretatt.

Havøysund havn er en typisk fiskerihavn og selvfølgelig også av næringsmessig stor betydning. Da Havøysund er kommunesenter stiller dette krav til havna som trafikkhavn for befordring av passasjerer og gods. Det å kunne tilrettelegge forholdene for lokaltrafikken er av stor betydning for å kunne opprettholde et tilfredsstillende rutemønster i distriktet.

Den store straumføringen gjennom sundet gir både fordeler og ulemper. Fordelene kan kort beskrives ved at utskiftingshastigheten på sjøvannet er relativt rask og at dette reduserer forurensingen. Den største ulempen er at straumen fører med seg sand som gjør havna grunnere og en ser at behovet for regelmessig mudring er stort. Det må være en prioritert oppgave for kommunen at Havøysund havn, kommer på prioriteringslistene for vedlikeholdsmudring ca. hvert 8. år. Havøysund Havn blir mudret i denne planperioden 2009-2010.

Andre ulemper med den store straumføringen er at det ved enkelte kaianlegg kan medføre problematiske kaitillegg for brukerne, spesielt de med begrenset manøveregenskaper.

1.2. HAVNAS BETYDNING FOR KOMMUNENS ØKONOMI.

Havøysund havn har foretatt store investering/utvidelse av dampskipskaien for å tilrettelegge forholdene for hurtigrutene. Dette er gjort i tråd med rederienes uttalelser om havneforhold. Hurtigrutene bidrar med over 60 % av inntektene til havna, og er således det bærende element for havna. Havnen har hele tiden vært bevist på å imøtekomme rederienes ønsker, slik at Havøysund som anløpssted i framtiden er en selvfølge.

OVERSIKT OVER HAVNEFASILITETER OG KAIER

Ved revidering av planen har følgende områder vært diskutert:

Mye straumsetting / vanskelige straumforhold gjør at sundet fylles igjen med sand.

Det ble sist mudret i 1975. Ny mudring har oppstart i 2008 og mudring av havne vil foregå i 2009-2010.

Industrikai Hallvika (27) Is og Frys, frysekapasitet: 1500 tonn lager av frysevarer, produksjon av 30 tonn is pr. døgn. Is og Frys har liten aktivitet.

I nær tilknytning til anlegget er det en kommunal betongkai på ca. 60 meter. Kaien har god dybde. STATOIL's tankanlegg er etablert i tilknytning til kaien, samt ferskvannsleveranser.

Kaia er tilrettelagt for mindre fartøy. Statoils kystserviceanlegg vurderes nedlagt og Statoil vurderer å rive anlegget.

Saltimport AS har etablert et saltlager i Hallvika.

To små private kaier med sjøhus, der en av disse i dag brukes til næringsvirksomhet.

4 private sjøhus med kai som er i meget dårlig tilstand.

Havnevesenet har utarbeidet et forprosjekt for utvidelse av industrikai. 2 alternativer på 50 og 70 meter. Dette for å legge til rette for mulig utnyttelse av næringsareal i området.

3.2. FRA DAMPSKIPSKAIA TIL FYLLINGSOMRÅDET.

1 privat kai med bygning som står uvirksom og er i meget dårlig tilstand.

1 privat kai med påbygd sjøhus. Kaien benyttes til næringsvirksomhet.

Fergeleiet (23), betong pir ca. 55 m. Fergekai benyttes nå i trafikk rettet mot øyene. Vestsiden av fergeleiet er det etablert spuntvegg og tre kai på 50 meter (22). Dette fungerer også som skjerming av småbåthavn.

Flytebryggeanlegg for fritids og mindre fiske båter (21). Anlegget har tilknyttet strøm og vann.

I området mellom molo og fyllingsområdet (nedenfor rorbuene).

Betongpiren på fyllingsområdet. ca. 70 m lang (16). Strøm og vann tilknyttet. Dybde ca. 4,5 m. Betongpiren benyttes i dag til liggeplass for Veolia's hurtigbåt og trafikk for fiskefartøy. Rundt denne betongpiren er det kraftig strømsetting.

Industri kai 50 meter (15). Strøm og vann tilknyttet. Benyttes som mottakskai for Hermann Export AS og ligge kai for fiskefartøy.

Fyllingsområdet består av:

- Fiskeindustri og klippfisk tørkeri

- Industri

- Område for forretninger/kontor(hotell, post, bibliotek, trevare, bensinstasjon, servicestasjon og oppstillingsplass for bobiler m.v. )

- Parkeringsplasser

- Trafikkformål (veg)

- Gang og sykkelareal

- Parkområde i industriområde.

- Helikopter landingsplass.

Måsøy Næringsutvikling (14). Trekai, ca. 50 m lang (kaianlegg dårlig stand).

Kommunal trekai, ca. 28 m lang (13). Stasjonering av redningsskøyte, ellers fri kaiplass. Strømuttak og vannfylling.

1 privat kai (12). Egnebu og lager i tilknytning til kaia. Benyttes til næringsvirksomhet.

HABU (– øst). Selskapet eier kaia og anlegget med 7 egnebuer og fryseri. Privat trekai som er ca. 18 m i fronten..

1 allmenningskai i tre ca. 50 m lang (11). 2 sett kaldlager tilhørende HABU (– øst) står plassert i tilknytning til denne kai. Allmenningskaien brukes i utstrakt grad av fiskeflåten.

1 trekai (10), ca 22 m front (10). Kai og anlegg med 6 egnebuer, leilighet og lager eies av HABU (-vest).

l privat betongkai, ca. 50 m lang m/pakkhus (9). Pakkhus i meget dårlig forfatning. I pakkhus har det tidligere vært bøteri. Kai og pakkhus benyttes i hovedsak nå til opplag.

Havøysund Havnevesen har etablert en betongkai/flytebrygge på 15 meter. Brukes som gjestemarina (8).

Indre Bruk A/S (7), Kai lengde ca. 32 m. Anlegg brukes som lager. Kai dekket er bra, men fronten og de bærende konstruksjoner er i dårlig forfatning.

Indre buer (6). Allmennings kai av tre ( bygd i 1997 ) , ca. 44 m, 2 burekker med 4 buer i hver. Bygning med fryseri mellom bue rekkene.

I mellom indre buer og Havøysund Patentslipp er det etablert et flytebryggeanlegg, 45 m (5). Brukes av fiskeflåten.

AS Havøysund Patentslipp AS. 2 kaier, 2 slippvogner (3), l dokk m/overbygg (2), 1 Stor krane, hovedbygg inneholdende verkstedhall, sveisehall og motorverksted, ny butikkavdeling, administrasjonsbygg.

Betong kai ca. 60 m lang (4), i bra stand, noe mangelfull fendring.

Tørrdokk m/overbygg 50 m lang (2). Tre kai ca. 25 m lang, i meget dårlig forfatning.

Det er sterk straumsetting rundt slippkaiene, noe som medfører sterk- slitasje på de mest utsatte stedene.

Privat flytebrygge som brukes i næringsvirksomhet 12 m.

Bøterikaia. Trekai ca. 31 m lang (1). Dårlig kaifront og mangelfull fendring. Bøteri på kaia. Problemer med sterk straum ved denne kai.

Stranda vest. 3 private kaier.

1 privat tre kai m/sjøhus, dårlig stand.

1 privat tre kai m/pakkhusbøteri, ca. 20 m lang. Benyttes til næringsvirksomhet.

l privat tre kai i ca. 7 m lang, m/sjøhus. Anlegget står til forfall.

Sjøgrunn fra bøterikaia og vestover er stort sett privateid.

Klokkarjorda. I privat kai m/sjøhus. Lengde ca. 10 m. Benyttes til næringsvirksomhet. Kai i god stand. Problemer med sterk straumsetting.

Tidligere fiskebruk (Haagensen -bruket) (28). Kai lengde ca. 30 m. Anlegget består av Shell bunkersanlegg, pakkhus/lagerbygning. Benyttes til forskjellig næringsvirksomhet. Kai i god stand. Problemer med sterk straumsetting, samt mye drag i østlig vær.

Rester etter gammel kai øst for Haagensen – kai rest bør fjernes

Sjøgrunn på fastlandsiden er stort sett privateid.

Havnen ble stiftet som kommunalt foretak 04.04.2003 med navn Havøysund Havnevesen Måsøy KF.

Det er tilsatt havnesjef og en havnebetjent i 50% stilling. Havnesjef er sekretær for havnestyret, havnebetjent er underlagt havnesjef. I tillegg kjøpes det tjenester fra Nor Lines Havøysund AS. Det føres separat regnskap for foretaket. Dette utføres fysisk av kommunekassereren i Måsøy. Kommunekassa står også for innkreving av avgifter.

4. HAVNEPLANENS HOVEDPUNKT.

4. 1. 1. Dokumentasjon med dybdemålingen.

Våren 1994 ble det foretatt dybdemålingen på indre havn. Disse målingene viser en betydelig reduksjon av dybdeforholdene. Generelt har det blitt 0,5 - 1 meter grunnere. Etter dette har også Kystverket foretatt dybdemålinger og konkludert med det samme. Dette medfører store problemer for trafikken. Spesielt kan nevnes: Fiskeindustrianlegget i indre havn vil ikke få full utnyttelse av anlegget før mudring er foretatt.

En av de private kaieierne som har store fartøy (ringnotfartøy) kan med dagens situasjon heller ikke benytte sitt anlegg.

I 1994 ble et nytt dokkanlegg etablert ved AS Havøysund Patentslipp. Også dette anlegget har problemer med dokking av større fartøy.

I november 1997 engasjerte Havøysund havnevesen, Noteby A/S for å utføre grunnundersøkelser i det aktuelle området, det ble samtidig foretatt en miljøundersøkelse.

Det er i 1999 utarbeidet en mudringsplan for havna, som klart dokumenterer behovet for mudring. Det er oppnevnt ei referansegruppe bestående av ordfører, adm.sjef, havnestyret, brukergruppe, havnesjef og kystverket som jobber videre med fremdrift av prosjektet til mudring av Havøysund havn blir realisert. Det er i tillegg blitt utarbeidet en kost/nytte analyse for Havøysund havn.

Prosjektet "Havøysund" er prioritert i Kystverkets handlingsprogram for 2006-2015. I Handlingsprogrammet er prosjektet gitt oppstart i 2008. Prosjektet er kostnadsmessig delt opp fordi første del gjennomføres i perioden 2008-2009 og andre del i 2010.

Prosjektets kostnadsoverslag er på 93 millioner kroner for hele prosjektet.

I forbindelse med revidering av reguleringsplanen, havneplanen og strategisk næringsplan og utarbeidelse av kystsoneplan er det avdekket følgende behov for tiltak som må utredes, dimensjoneres og prioriteres. Tiltakene er uprioritert og listet opp fra øst mot vest og kartreferanser er gitt Kart .

4.2.1. Dokumentasjon av behov.

Havøysund har naturgitte straumforhold som medfører problemer i deler av havneområdet. Den harde straumsettinga er en medvirkende årsak til den store dragsettinga i østre del av havna, spesielt i østlig vær.Hurtigrutekapteinene klager over hard straumsetting i området ved d/s kaia.

For næringsvirksomheten ellers kan det enkelte dager være til hinder for trafikk ved TOBØ´s anlegg. De problematiske forholdene angående straum ved Haagensen anlegget har også vært kjent for brukerne. Straumforholdene er også en del av årsaken til at fastlandsiden ikke er utbygd til næringsvirksomhet.

Betongpiren er også utsatt for hard straumsetting.

AS Havøysund Patentslipp har de samme problemer med tilgang til sin nye dokk.

Straumsettinga i vestre del av sundet er en av årsakene til at dette området er lite egnet til fortøyning av mindre fartøy.

Straumsettinga fører også med seg store mengder sand, noe som fører til hurtig opphopning av masse, og stadig grunnere havnebasseng og farled. Slik straumsettinga i sundet er, må det foretas store oppmudringer hvert 8-10 år for å beholde dybden i havna.　

Det finnes flere måter å redusere straumsettinga på. Vi har valgt å se på kun to muligheter, da vi anser en total igjendemming av sundet som utelukket.

Bølgedemper/molo øst for Industri kai i Hallvika. Dette vil gi størst effekt i havnens østre del, den mest trafikkerte. De store problemer med drag vil bli betydelig redusert. Samtidig kan dette gi utvidelsesmuligheter for industriområdet i Hallika.

Det finnes flere instanser som har ekspertise på området, og vi anbefaler kommunen å ta kontakt med SINTEF i Trondheim.

Da dette er en stor og kostnadskrevende sak har vi ikke funnet det formålstjenlig å knytte så mange kontakter i denne fase. SINTEF har teknologi til å løse dette problemet, men da havneplanutvalget ikke har mandat til å binde opp de bevilgende myndigheter i kommunen, har en ikke gått videre i denne sak. Imidlertid anbefaler vi kommunen på det sterkeste å ta kontakt med kompetente miljøer, for å få utredet prosjektets potensiale.

4.2.3. Argumentasjon for å få støtte til dette 

4.3. 1. Gjennomgang av bruken av areal

Viser til punkt 3. Faktadel/nåsituasjon.

4.3.2.Bruken av havna i dag.

Den lokale flåten består av 150 fartøy. Disse benyttes hovedsakelig til fiske og disse legger beslag på en god del av arealet på indre havn. I sesonger kan også en betydelig fremmedflåte ha base i Havøysund. Ringnotmiljøet i Havøysund er nedbygget over tid, men det arbeides aktivt for å utvide denne delen av flåten. Det er derfor viktig at havna reguleres også med tanke på denne brukergruppe.

D/S- kaiene benyttes til hurtigruten, lokalbåt- og godstrafikk.